Et billedforedrag om kystlandets natur- og forhistorie fra de eldste tider opp til vår tid. Øyene i Nord-Troms har mange spennende spor etter ei kystbosetting. Både om sommeren og vinteren kom det hit samer, norrøne vikinger og andre folkegrupper på besøk. Ut av de lange fjordene i Nord-Troms innover mot Kjølen, var det kort vei over land til vide lappmarker rundt Bottenvika. Herfra kom mange og blei boende fast i de fiskerike fjordene i Nord-Troms, som i Lyngen hvor den første bruken av line i fisket ble utviklet. Ellers var fiskerne på den ytre kysten av Nord-Troms både nordmenn, sjøsamer og kvener, men mange fiskere var tilreisende fra områder lenger sør.

”Kystkultur i Nord-Troms” fokuserer ellers å kystkultur og fisket som kulturfaktor og dets store betydning i Troms. I eldre tid satte tørrfiskehandelen med Europa og Bergen kysten på kartet med et stort økonomisk oppsving, særlig i middelalderen.
Ut mot storhavet, på den ytre kysten av Troms hadde fiskerne det særlig tøft. Fiskeryrket ble på 1800-tallet beskrevet som det hardeste yrket i Europa pga de mange drukningene, noe som fikk svenskekongen til å sette i gang en storstilt bygging av primitive ”nødhavner” i øyriket Skjervøy. Dette for å redusere antall druknede fiskere under de årlige fiskeriene her ute.

Motoriseringa av fiskeflåten like etter 1900 bidro til oppsving for nye steder, særlig i Lyngenområdet hvor man tidlig la om til motoriserte fartøy og ellers var pionerer på å utvikle fiske med bruk av nøter for fiske på dypt vann etter både sild og sei. Det her også vist til hvordan utviklingen og moderniseringa av fiskeriene, fra henging av tørrfisk til bygging av filetfabrikker og rekefabrikker etter 2. Verdenskrig skapte nye sentra og tettsteder.

Kulturen i Nord-Troms kalles for et ”tre stammers møte”, da den består av en norsk kultur fra sør og samene og kvenene med opphav i en mer østlig Nordkalottkultur. Samene er et arktisk natur- og urfolk med næringer og religion, som skiller seg ut fra de gamle kulturene ellers i Europa. Samenes jakttradisjoner og hedenske religion har slektskap til reindriftskulturen østover på Nordkalotten. I Nord-Troms hadde sjøsamene flere ulike årstidsboplasser, idet de om høsten og vinteren bodde inne i fjordene, om våren og sommeren ute på øyene. Det var grunnen til at Kautokeino-opprøret startet ute ved Skjervøy kirke sommeren 1851.

Kvenenes historie er noe yngre enn samenes historie i Nord-Troms. Den kvenske kulturen er annerledes enn den samiske, med sterke østlige kulturtrekk fra finske lappmarker. Da kvenene innvandret bidro de i språk, klesdrakt, måte å bygge hus på, samt i næring med nye impulser til Nord-Troms. Om kvenenes arktiske jordbruk med bla korndyrkning finnes det flere vitnemål om, både i Lyngen, Storfjord og Nordreisa.